For ordens skyld: Jeg skriver dette paa en tysk internett-kafe med tilhörende fravaaer av de siste tre bokstaver i det norske alfabetet.
Det er naa en uke siden vi forlot Lübeck og gikk vaar förste sluse-erfaring i möte. Det viste seg aa vaere rett enkelt. Min store frykt var at slusevakten skulle drive 3.gradsforhör om CEVNI-regler og nekte meg adgang ettersom jeg ikke kunne oppvise mitt ICC-sertifikat. I stedet var han hyggelig og forekommende og forsikret meg om at de resterende slusene (jaja, ikke slusene da!) visste om meg og ville vente paa meg hvis trafikken ellers tillot det.
Nei, det var ingen sak. Ikke da. Det var först da jeg gikk meg vill paa Elben og havnet i en sluse jeg ikke hadde hört om at jeg tullet som verst. Ferden gikk "zu Berg" saa slusen skulle fylles. Jeg hadde plassert meg helt fremst uten aa ane hvilke krefter som der var i sving.
Vannet slo flere meter til vaers og skapte det villeste rotevatn rundt meg og med en ström saa kraftig at jeg ikke maktet aa holde reipet jeg hadde Kalliste festet til slusesiden med. Jeg mistet taket, og grep baatshaken som laa ved siden av meg. Men ogsaa den ble dradd ut av hendene mine. Heldigvis hadde jeg motoren i gang og da kom jeg saa vidt det var tilbake til sluseveggen.
Men jeg rakk ikke en gang legge reipet om pullerten, saa var baaten paa vei ut igjen. Og baatshake nr 2 gikk samme vei som nr 1. Denne gang beholdt jeg motoren i gear og kunne paa den maaten holde henne langs veggen til slusedörene aapnet seg. Ojoj. Ikke bare hadde jeg utfört en skikkelig smaabaat-bommert av verste amatörklasse, men jeg hadde til aa begynne med bommet paa Elbe-Seitenkanal. Hadde jeg ikke det, ville jeg ha kommet enda et stykke videre enn lille Ueltzen. Og fortsatt hatt to baatshaker.
Og naa er det slutt paa min beholdning av 50-cent-stykker.
Det er naa en uke siden vi forlot Lübeck og gikk vaar förste sluse-erfaring i möte. Det viste seg aa vaere rett enkelt. Min store frykt var at slusevakten skulle drive 3.gradsforhör om CEVNI-regler og nekte meg adgang ettersom jeg ikke kunne oppvise mitt ICC-sertifikat. I stedet var han hyggelig og forekommende og forsikret meg om at de resterende slusene (jaja, ikke slusene da!) visste om meg og ville vente paa meg hvis trafikken ellers tillot det.
Nei, det var ingen sak. Ikke da. Det var först da jeg gikk meg vill paa Elben og havnet i en sluse jeg ikke hadde hört om at jeg tullet som verst. Ferden gikk "zu Berg" saa slusen skulle fylles. Jeg hadde plassert meg helt fremst uten aa ane hvilke krefter som der var i sving.
Vannet slo flere meter til vaers og skapte det villeste rotevatn rundt meg og med en ström saa kraftig at jeg ikke maktet aa holde reipet jeg hadde Kalliste festet til slusesiden med. Jeg mistet taket, og grep baatshaken som laa ved siden av meg. Men ogsaa den ble dradd ut av hendene mine. Heldigvis hadde jeg motoren i gang og da kom jeg saa vidt det var tilbake til sluseveggen.
Men jeg rakk ikke en gang legge reipet om pullerten, saa var baaten paa vei ut igjen. Og baatshake nr 2 gikk samme vei som nr 1. Denne gang beholdt jeg motoren i gear og kunne paa den maaten holde henne langs veggen til slusedörene aapnet seg. Ojoj. Ikke bare hadde jeg utfört en skikkelig smaabaat-bommert av verste amatörklasse, men jeg hadde til aa begynne med bommet paa Elbe-Seitenkanal. Hadde jeg ikke det, ville jeg ha kommet enda et stykke videre enn lille Ueltzen. Og fortsatt hatt to baatshaker.
Og naa er det slutt paa min beholdning av 50-cent-stykker.
Hei Finn Petter! Hvordan går det? Det virker jo tidvis litt dramatisk faktisk - og Solbjørg fortalte jo litt fra sin uke som mannskap, så dette er jo ikke bare solskinnsvær og slaraffenliv. Hva med flommen, hvordan merker du den, og hører du værmeldinger om bord??
SvarSlett