Det går en mer eller mindre naturlig kanal som deler København i to. Man kan gå inn fra Østersjøen og gå ut i Kattegat. Eller omvendt. Da jeg nærmet meg - det var i går, torsdag 13. juni - så det ut til at jeg kunne spare en nautisk mil eller to. Pluss et besøk i Kongens København, ikke å forakte.
Kanalen er smal. Det vil si - bredden er ingenting å si på, men den er grunn, og den seilbare delen som kun er på noen få meters dybde, er markert med såkalte lateralmerker som man skal holde seg innenfor: Grønt for styrbord, rødt for babord. Men det gjelder kun for ledens hovedretning. Og den går fra Kattegat. Derfor måtte jeg holde de røde merkene på min styrbord side.
Hvilket jeg trofast gjorde, helt til jeg passerte en bro og da så jeg ikke flere merker. Men plutselig fikk jeg øye på et grønt merke, og glemt var hviolken side jeg skulle styre etter. Det ble styrbord, og dermed gikk jeg på grunn så det sang.
Først prøvde jeg å la maskinen gå på revers for fulle mugger, men ga meg med det da jeg hørte at propellen slo mot steiner. Så var det båtshaken. I følge ekkoloddet sto jeg på 40 cm, men det var det vel ingen grunn til å ta alvorlig. Jeg hadde null cm under kjølen.
Så etter at jeg hadde bakset med båtshaken uten nevneverdig hell i over en time, var det av med klærne - i hvert fall mesteparten - og ut i det våte. Jeg sto omtrent til livet i vann og klarte etter hvert å få Kalliste til å bevege seg frem og tilbake helt til hun plutselig var fri.
Jeg tok henne på en svømmetur ut hvor jeg ikke kunne se bunn mer, kløv om bord, tørket meg og fikk på meg tøyet igjen. Så skulle jeg få motoren i gang og oppdaget at hun i mellomtiden forsyne meg hadde drevet på grunn igjen! Da holdt jeg på å begynne å grine.
Til alt hell kom jeg unna med båtshaken denne gang og skjønte dessuten hva jeg i min tankeløshet hadde gjort. Så nå holdt jeg sporet, men prøvelsenes tid var ikke omme. Sjællands bro var neste.
Jeg gled gjennom en trang åpning i Sjællands bro og kom til en sluse. Det gikk ikke frem av kartplotteren at det skulle være en sluse her. Det var ikke et menneske å se, og hele anlegget så ut som om det ikke hadde vært i virksomhet på mange år.
Så jeg gikk ut igjen, og da så jeg en annen bro like nedenfor. Det så trangt ut og lavt var det, men jeg tok sjangsen. Men rett før jeg gikk inn, skjønte jeg at det manglet minst ti cm i høyden. Fullt pådrag på reversen, men for sent. Der gikk topplanternen i tusen knas.
Nå skal jeg ikke trette eventuelle lesere med for mange detaljer, bare nevne at slusen var tingen, men ble ikke betjent for kl 1700. Det var nokså nøyaktig en meters høydeforskjell.
Dagen etterpå gikk jeg ut i Kattegat. Det begynte friskt, så ble det friskere og så var det stiv kuling. Der har du belønningen for ikke å høre på værmeldingen. Men Kalliste er konstruert for å klare 3 meter høye bølger, og selv om jeg måtte tåle det når skroget stadig vekk gikk i fritt fall ned en bølgedal og traff neste bølge med et stygt smell, manøvrerte hun nydelig til vi fant vår nødhavn 10 nm fra København.
Kanalen er smal. Det vil si - bredden er ingenting å si på, men den er grunn, og den seilbare delen som kun er på noen få meters dybde, er markert med såkalte lateralmerker som man skal holde seg innenfor: Grønt for styrbord, rødt for babord. Men det gjelder kun for ledens hovedretning. Og den går fra Kattegat. Derfor måtte jeg holde de røde merkene på min styrbord side.
Hvilket jeg trofast gjorde, helt til jeg passerte en bro og da så jeg ikke flere merker. Men plutselig fikk jeg øye på et grønt merke, og glemt var hviolken side jeg skulle styre etter. Det ble styrbord, og dermed gikk jeg på grunn så det sang.
Først prøvde jeg å la maskinen gå på revers for fulle mugger, men ga meg med det da jeg hørte at propellen slo mot steiner. Så var det båtshaken. I følge ekkoloddet sto jeg på 40 cm, men det var det vel ingen grunn til å ta alvorlig. Jeg hadde null cm under kjølen.
Så etter at jeg hadde bakset med båtshaken uten nevneverdig hell i over en time, var det av med klærne - i hvert fall mesteparten - og ut i det våte. Jeg sto omtrent til livet i vann og klarte etter hvert å få Kalliste til å bevege seg frem og tilbake helt til hun plutselig var fri.
Jeg tok henne på en svømmetur ut hvor jeg ikke kunne se bunn mer, kløv om bord, tørket meg og fikk på meg tøyet igjen. Så skulle jeg få motoren i gang og oppdaget at hun i mellomtiden forsyne meg hadde drevet på grunn igjen! Da holdt jeg på å begynne å grine.
Til alt hell kom jeg unna med båtshaken denne gang og skjønte dessuten hva jeg i min tankeløshet hadde gjort. Så nå holdt jeg sporet, men prøvelsenes tid var ikke omme. Sjællands bro var neste.
Jeg gled gjennom en trang åpning i Sjællands bro og kom til en sluse. Det gikk ikke frem av kartplotteren at det skulle være en sluse her. Det var ikke et menneske å se, og hele anlegget så ut som om det ikke hadde vært i virksomhet på mange år.
Så jeg gikk ut igjen, og da så jeg en annen bro like nedenfor. Det så trangt ut og lavt var det, men jeg tok sjangsen. Men rett før jeg gikk inn, skjønte jeg at det manglet minst ti cm i høyden. Fullt pådrag på reversen, men for sent. Der gikk topplanternen i tusen knas.
Nå skal jeg ikke trette eventuelle lesere med for mange detaljer, bare nevne at slusen var tingen, men ble ikke betjent for kl 1700. Det var nokså nøyaktig en meters høydeforskjell.
Dagen etterpå gikk jeg ut i Kattegat. Det begynte friskt, så ble det friskere og så var det stiv kuling. Der har du belønningen for ikke å høre på værmeldingen. Men Kalliste er konstruert for å klare 3 meter høye bølger, og selv om jeg måtte tåle det når skroget stadig vekk gikk i fritt fall ned en bølgedal og traff neste bølge med et stygt smell, manøvrerte hun nydelig til vi fant vår nødhavn 10 nm fra København.
Vi savner deg. og det er litt spooky å legge inn en kommentar lenge etter du har forlatt denne inkarnasjonen. Men det er en trøst å kunne lese bloggen din om igjen, og via den høre din stemme på et vis. Cato ble helt satt ut, og sliter enda, men begynner å fokusere på alt det gode dere har sammen. Han er jo så lik deg, på mange nifse matter, dette var jo noe vi snakket ofte om du og jeg.
SvarSlettLurer på om jeg kommer til å snike meg inn på denne bloggen flere ganger, kanskje du oppfatter noe der ute i eteren?
Hull i livene våres når du dro. Du savnes stort.
X1