1. 50 år med uforløste reiseplaner

Helt siden jeg gikk på gymnaset for et par mannsaldre siden, har jeg båret på en drøm som kom til gjennom et lesestykke i tyskboken. Stykket het "Flüsse und Kanäle" og dreiet seg om de europeiske vannveiene. Det gikk opp for meg - og det var faktisk en aldeles storartet erkjennelse og øyeåpner - at det gikk an å krysse hele det europeiske kontinentet på langs og på tvers via elve- og kanalsystemet. Fra Østersjøen eller Atlanterhavet til Svartehavet eller Middelhavet. Det lød som et kall og satte fyr i utferds- og oppdagertrangen, og den ilden har aldri sluknet.

Men uten båt og uten erfaring var det ingenting som kunne gi drømmen den nødvendige substans. Fire måneder som dekksgutt om bord på M/S Gol i Nordsjøfart da jeg var 18 teller lite, bortsett fra at jeg lærte å spleise tau og fikk oppleve min første og foreløpig siste kanalferd: Kielerkanalen eller Nord-Ostsee-Kanal som tyskerne foretrekker å kalle den.

Siden har jeg nøyet meg med å stille utferdstrangen på landjorden ved hjelp av diverse motorsykler, en løsning som så avgjort ikke er å forakte. 

Min siste av en lang rekke motorsykler.

 Opp gjennom årene har det blitt mange reiser, særlig gjennom Tyskland og Frankrike. Der har jeg tilbrakt mange timer med å granske trafikken på elver og kanaler og kjent lyst og misunnelse strømme gjennom meg.

I dag bor jeg sånn til at det nesten er flaut ikke å ha båt. Oslofjorden befinner seg ca 100 høydemeter fra huset mitt, og der, på en liten holme kalt Kavringen, ligger en praktfull marina med verksted, opplagsplass og fire store brygger. 

Omstendigheter gjorde at jeg med ett var så velbeslått at jeg fikk råd til å kjøpe båt. Båtplass ble bestilt, og jakten kunne begynne, bevæpnet med tre gode råd for hva jeg skulle lete etter:

1. Ikke kjøp trebåt.

2. Ikke kjøp noe med motor som er eldre enn 10 år.

3. Alderen på båten har mindre å si så lenge den er velholdt.

Det tok ikke lang tid før jeg fant en verdig kandidat: En 24 fots snekke, Nidelv, fra 1972 med en fire år gammel 28 HK Lombardini dieselmotor som ikke hadde gått mer enn 240 timer. Båten var tett og fin med nye puter og akkurat passe stor til mitt behov. Solgt!

Sånn ser motoren ut - pen og ren.

Jeg fikk den på vannet i midten av oktober og fikk prøvd meg en måneds tid før den ble satt i vinteropplag. 

Navnet ble "Kalliste" som både er  gresk for "den vakreste" og navnet til den greske havguden Tritons datter. Vakker er hun kanskje bare i mine øyne, men hun er romslig, pålitelig og lett å manøvrere.

Her er jeg - omsider skipper på egen skute

 Jeg trodde aldri det skulle bli snø- og isfritt i fjor vår og var førstemann ut av vinteropplag rett før påske, 29. mars. Ferdighetene og selvsikkerheten steg i takt med øvelse, og jeg våget meg lengre og lengre ut med overnattingsturer til Drøbak, Holmestrand, Son. Dette toppet seg med en ukelang tur sammen med kjæresten min til Strömstad. Jeg var (og er) opp over ørene forelsket i Kalliste, og ofte sov jeg i båten også når den lå på plass ved Kavringen.

Noen forbedringer fikk jeg også gjort - ny dørk som erstatning for et nålefiltteppe som uansett ikke ville ha overlevd nærkontakt med en nyfisket torsk. Penere ble det også. Ellers er båten utstyrt med vanntank og vannpumpe, kokeapparat og kjøleskap. Til navigasjon er det kartplotter, ekkolodd og kompass ved siden av papirkart selvfølgelig, og så har jeg investert i en VHF-radio.