3. Elver og kanaler er ikke for amatører

Det første jeg lærte om ferdsel i elver og kanaler var forkortelsen CEVNI. Det står for Code Européen des Voies de la Navigation Intérieure eller "Europeisk regelverk om navigering i innlandske vannveier". Omtrent. Dette regelverket avviker på mange måter fra andre reguleringer av ferdsel til havs. Styrbord og babord er erstattet av høyre og venstre, nautiske mil av kilometer, det er egne trafikkskilt og lyssignaler som er alt annet enn selvinnlysende - alt sammen veldig gode grunner til å sette seg inn i sakene før man gir seg i kast med kanalsystemet.

Trafikken kan være drøy, særlig sett fra en ørliten snekke på 24 fot i møte med gigantiske lektere på mer enn 100 meters lengde og gjerne to og tre i bredden.

Men så er det slusene. Det har jeg aldri prøvd, men det har jo vært en første gang for alle som har fått erfaring med sånt. Det virker som folk kommer levende fra det - i hvert fall er det ikke i overveldende grad tema i de kanalreiseskildringene jeg har lest.

Men det er store forskjeller i størrelse og kapasitet. Her et bilde av min debutsluse, Büssau, som ligger noen kilometer sør for Lübeck og hever meg 1,5 meter høyere opp:

Og her en kjempesluse med dobbelt løp og 19 meters høydeforskjell: Hohenwarthe på østsiden av Mittellandkanal.

Akkurat den slipper jeg å tenke på. Men jeg skal nok få prøve meg på mange som er nesten like store. Flesteparten av slusene jeg møter på min vei, er likevel små med høydeforskjeller som ikke er så avskrekkende. Noen er laget for selvbetjening - da må skipperen i land for å ordne med slusedørene selv. De større har slusevakter som kontaktes på VHF, og da forteller man hvor stor båten er og om man skal "zu Berg" eller "zu Tal".

Voksenopplæring i selvbetjente sluser