I dag er det 14. april. Stipulert avreisedag. Men fortsatt ligger skøyteisen tommetjukk og vel så det over lengre strekk ned mot Kavringen, og det er ikke meldt om særlige temperaturforbedringer før langt ut i neste uke. Først da kan Kalliste komme på land og få nødvendig pleie og omsorg.
Jeg kommer med andre ord til å bli forsinket. Kanskje med bortimot en måned. Derfor har jeg tatt en administrativ beslutning som kort og greit går ut på følgende: Hvor jeg enn er når jeg har vært underveis i to måneder, så snur jeg og drar nordover igjen. Kanskje ikke samme veien, men i hvert fall - retur.
For er det en ting jeg har lært av livet overskrevs på en lærtrukket sadel, så er det dette: Hvem det nå er som har postulert at veien er målet, har rett. Det gjelder for motorsykler og det gjelder for motorbåter. Jeg skal jo heller ingen steder. Jeg har ingenting jeg skal bevise og ingen jeg skal overbevise. Jeg har ikke noe annet ærend enn å dra på tur.
Nettopp det: Det er en lysttur, og jeg kommer til å ta akkurat den tiden som passer meg. På mange måter har denne utsettelsen vært til gagn. For nå er jeg blitt kvitt utålmodigheten etter å kommer av gårde og som kanskje kunne ha ført til alt for lange økter og alt for lite hygge.
Jeg kommer med andre ord til å bli forsinket. Kanskje med bortimot en måned. Derfor har jeg tatt en administrativ beslutning som kort og greit går ut på følgende: Hvor jeg enn er når jeg har vært underveis i to måneder, så snur jeg og drar nordover igjen. Kanskje ikke samme veien, men i hvert fall - retur.
For er det en ting jeg har lært av livet overskrevs på en lærtrukket sadel, så er det dette: Hvem det nå er som har postulert at veien er målet, har rett. Det gjelder for motorsykler og det gjelder for motorbåter. Jeg skal jo heller ingen steder. Jeg har ingenting jeg skal bevise og ingen jeg skal overbevise. Jeg har ikke noe annet ærend enn å dra på tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar